Varg Veum er uløselig knyttet til Bergen, men i denne filmen forflytter han seg til Budapest. Likevel fremstår dette som et ekte Veum-mysterium, der vår helt nøster opp trådene ved å brøyte seg frem.
Jeg er ikke sikker på hvor dyktig Veum ville vært som detektiv i den virkelige verden, men han er i det minste fremdeles en ålreit figur å følge på film.
I mørket er alle ulver grå er også det. Altså ålreit.
LES OGSÅ: Anmeldelsen av Varg Veum – Bitre blomster!
Fra Bergen til Budapest
Regissør Alexander Eik har selv skrevet manus til filmen, løst basert på Gunnar Staalesens roman.
Et våpenlager eksploderer i Bergen. Skylda legges på Varg Veums gamle kamerat Even Nymark (Jon Øigarden). Veum får ikke dette til å stemme, og starter sin egen etterforskning.
Den bringer ham til Budapest, til våpenprodusenten Armakon, Nymarks kjæreste (Ane Dahl Torp) og farlige opplysninger som kan sette både ham og andre involverte i livsfare.
LES OGSÅ: Anmeldelsen av Varg Veum – Falne engler!
Irriterende småfeil
Det sier at perfeksjon ligger i detaljene, og i den forstand feiler filmen på noen punkter.
Jeg registrerer blant annet at det etter den enorme eksplosjonen henger helikopter over Bergen etter ca 15 sekunder, at alle vinduer rett over gata for den totalt ødelagte bygningen er uskadde og at leiligheten til den hovedmistenkte ikke er avsperret av politiet dagen etter.
Det er slike ting som irriterer meg i en film som tross alt forsøker å være litt smårealistisk.
LES OGSÅ: Anmeldelsen av Varg Veum – Svarte får!
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Bjørn Floberg er heldigvis med som politiførstebetjent Hamre (Foto: SF Norge).
Personlig motiv
Men når Veum kommer seg til Budapest, blir ting bedre. Her tetner spenningen til, med sniking, slåssing og skyting.
Jeg liker at Veum er litt fisk på land i sin nye by, men at han tilsynelatende fryktløst tirrer på seg mektige krefter, drevet av et personlig motiv.
Det er vel ikke helt James Bond eller Jason Bourne-skala over historien, men jeg synes dette er kompetent filmet under norske budsjettomstendigheter.
LES OGSÅ: Anmeldelsen av Varg Veum – Skriften på veggen!
Veum + Hamre = sant!
Lene Nystrøms rolle som Veums samboer blir stadig mindre, og det er bra. Hun spiller krampaktig, og jeg tror Seim vet det. De har like lite kjemi sammen som et umake par sokker.
Bjørn Floberg er heldigvis fullt tilstedeværende, også i Budapest. Dynamikken mellom Veum og politiførstebetjent Hamre er fremdeles et av de beste aspektene ved disse filmene.
De kan være uenige om svært mye, men har likevel en tydelig gjensidig respekt for hverandre.
LES OGSÅ: Anmeldelsen av Varg Veum – Dødens drabanter!
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Jonathan Espolin Johnson og Jon Øigarden i tøff slåsskamp (Foto: SF Norge).
På det jevne
I mørket er alle ulver grå har sine skjønnhetsfeil, men også noen lyspunkter.
Ett av dem inntreffer tidlig i filmen, når Jon Øigarden braker sammen med Jonathan Espolin Johnson, en utmerket bad guy, i en særs tett og intens slåsskamp.
En skuddveksling nedover ungarske trapper og balkonger har også nerve. Denne Veum-filmen har altså øyeblikk som hever seg over det middels gode, mens andre deler er på det jevne.
